Den GLASGOW COMA SCALE TEST er en test som er brukt for å bepale hvor mye komatøs pasienten fortsatt er. Det er en test i den bevegelser av øyet (E=Eye), kroppen (M=Move) og stemme (V=Verbal) brukes for å gi bevissthetspoenger.

Et annet navn er EMV-test. Bevegelser av øyet kan gi maximal 4 poeng, bevegelser av arm og ben maximal 6 poeng og stemme maximal 5 poeng.

Det frages ob testen er objektiv for å bepale bevisstheten av patienten i koma? Kanskje må vi first avtale hva er en "pasient i koma"?

Hvis en pasient i koma er en person som ikke beveger seg synlig, er det ikke logisk til å forvente en synlig reaksjon for å måle bevisstheten av pasienten.

Den Coma Science Group i Belgien hat vitenskapelig bevisen at pasienten som er i koma og beveger seg ikke synlig, har mentale hjerneaktivitet som passer til bevegelse, og det kan være at pasienten i koma er muye mer bevisst enn det ble trodd til nå.

	GLASGOW COMA SCALE TEST   min. 3 poeng - max. 15 poeng
Antal poeng	Eye - Øye	Movement - Bevegelse	Verbal - Lyd
6	-	Enkele oppdrag blir utført	-
5	-	Andere hand går til smerterspore (over midtlinie)	Bevisst av segselv, vet hva, hver, hvor
4	Øyene åpner spontan	Avvergende bevegelse ved smerterspore, evt. dra tilbake	Forvirret - tegn av ikke orientasion og forvirrelse
3	Øyene åpner ved tiltale	Bøyreaksjon: typisk krampaktige bøying (bene for det meste gestrekkt)	Utilpasset - forståelige ord - ingen setninger
2	Øyene åpner ved smerterspore	Strekkereaksjon armene (exorotasion hendene)	Uforståelige lyd (stønne, knurre)
1	Øyene blir sluttet	Ingen reaksjon på smerterspore	Fraværend, ingen verbale svar

En pasient som hadde en hjerneslag 2 uker tidligere, kunne ikke åpne øyene hennes. Hun var i intensiv stasjon og apparater ble brukt til å observere henne.

Legene spørte sønnen om de kunne avkopple apparate slik at kvinne skulle dø. Til sønnen hennes var det for tidlig. Han hadde vært i koma et år før lengre og syntes det var for rask til å avkopple apparatene.

Han spørte om hjelp til å bevege moren sin og det viste seg at hendene hennes var festet til sengen. Det var ikke mye bevegelse mulig. En sykepleierske kom i rommet med en lommelykt og, etter hun hadde åpnet øyene med kraft, skinet i øyene hennes. Hun fortalte at handleddene hennes var festet til sengen for å forebygge at hun skulle ta ut rørene ut av kroppen hennes, selv.

Det fant en erklæring at hun ikke vil leve gjennom apparater, men da hun var kopplet til apparatene etter hjernelaget, det å ta ut rørene ble sett som mord handling.

Etter at hendene av kvinnen ble snudd forsiktig og ellbogen ble bøyd (så vidt vi mulig med fiksasjon til sengen), var det følelig at kvinnen bevegte selv også og etter at begge armene ble bevegt, sønnen oppdaget at øyene moren sin åpnete seg spontan lite grann.

Disse enkelte bevegelsene forårsakte en endring av den E-skåre fra 1 til 4 (ingen bevegelse endret i spontan åpning øyene)? Ved visuelle testen er skåren 1 hvis øyene blir lukket, 2 hvis øyene åpnes i reaksjon av smerter pirring, 3 hvis de øyene åpnes på tiltale og 4 hvis de øyene åpne seg spontan.

Det er ikke sannsynligvis at slik enkeltes bevegen med armene skulle forårsake en kjempestor bevissthetsendring. Der er synligere at testen er ikke egnet for å måle bevisstheten.

I Glasgow Coma Scale Testen blir smerter pirring brukt og hvis det finnes ingen synlige eller hørlige reaksjon, blir tenkt at pasjenten har ingen bevissthet. Hva er ursaken, at det er slik? Det finnes dog neppe mennesker som viser smertene de har.

"En mann skal ikke gråte" og en kvinne ennå mindre. På gaten er ikke lengre lov til å visle og å slå tilbake eller protestere hvis noen får smerter kan resultere i død.

Mange mennesker som er ikke i koma har riktig høyet smertegrense og skal ikke reagere på smerter, hverken verbal, eller med bevegelse eller øyebevegelse.

Fordi pasienten i koma KAN ikke bevege seg synlig, KAN han ikke reagere verbal eller med en bevegelse på smerter. Hvis vi forestille oss hvordan det er å være i shock (som pasienten i koma er), vet vi, at vi er hypersensitiv/sensibel.

Mange mennesker lever i del-shock. De tåler ingen heftig lys, høy lyd, store menneskemengde, små rom o.s.v.. Pasienten i koma er, fordi han kan ikke bevege seg siktbar, i livsfare og denne livsfaren må heves gjennom det å gi pasienten mulighet til å bevege seg.

Dette ‘bevege seg’ kan han ikke alene, men han trenger hjelp til det. Denne hjelpen må KJENNE, hvilken bevegelser som er gjort med pasienten, er lett til å gjøre og gir en gledelig følelse. Det er bevegelsene som er bevegelse stimulerende til pasienten.

Hvis en forebygge at pasienten har smerter, blir pasienten i kroppen sin og gjennom stimulans av kroppenfølelse uten at han får smerter, skal han gleder seg om handlinger som er gjort med han og det stimulerer hans helbredelse.